Marginen skapes mens prosjektet pågår

Ditios CEO Kristian Brakvatne har gått gjennom BDOs Bygg- og anleggsanalysen 2026. Her er hans vurdering av hva tallene betyr for entreprenørene.

Anleggsbransjen vokste 7,8 prosent i fjor. Driftsmarginen steg fra 3,8 til 4,4 prosent. På overflaten var 2025 et godt år.

Under overflaten ser det annerledes ut. Ifølge BDOs Bygg- og anleggsanalysen 2026 falt medianmarginen blant anleggsentreprenørene til 4,2 prosent, og andelen selskaper med underskudd steg fra 18,7 til 23,6 prosent. Nesten hvert fjerde anleggsselskap tapte penger i et år med vekst. Det var det bratteste hoppet i hele verdikjeden.

Bedringen kom hos noen få. For de fleste ble 2025 enda et år der mer arbeid ikke ga mer igjen.

Jeg tror tallene sier noe viktig om hvor marginen faktisk avgjøres. Men den avgjøres ikke i kalkylen alene.

Maskinene er kjøpt. Nå må timene telle.

Tre funn fra analysen henger sammen.

Det første er kapitalen. Anleggsmidlene i anleggsbransjen har vokst 64 prosent siden 2021, til 53 milliarder kroner. Samlet bundet kapital tilsvarer 42 prosent av omsetningen. En større del av maskinene er lånefinansiert enn før, og kreditten fra leverandørene er borte. Kundene betaler etter 54 dager, leverandørene får betalt etter 53.

Det andre er produktiviteten. For verdikjeden samlet har verdiskapingen per ansatt falt 3,1 prosent i faste priser siden 2021. Lønn utgjør nå 81 prosent av verdiskapingen, mot 77 prosent i 2021.

Det tredje er marginen. Selv blant de største anleggsentreprenørene er driftsmarginen bare 2,5 prosent.

Sett sammen: bransjen har investert mer og ansatt flere, uten å få tilsvarende mer igjen. BDO skriver det selv i forordet:

«Gjennom fire år har næringen investert mer og ansatt flere uten å få mer igjen for det.»

BDO, Bygg- og anleggsanalysen 2026

Med så tynne marginer skal det lite til. Noen uker med ventetid på masser, feil rekkefølge i produksjonen, en maskin som står, eller et lag som produserer litt saktere enn kalkylen forutsatte. Ingen av delene ser dramatisk ut når det skjer. Til sammen kan det være hele marginen.

Når maskinene allerede er kjøpt, blir produktiviteten avgjørende. Hvor mye hver arbeidstime og hver maskintime faktisk produserer.

Problemet er ikke mangel på data

Det er lett å tro at løsningen er mer rapportering. Det er den ikke.

De fleste entreprenører har mye data. Timelister, maskintimer, dagbøker, fakturaer, mengdeoppgjør. Problemet er at dataene samles inn for å betale lønn og fakturere, ikke for å styre produksjonen. Og de settes sammen for sent.

Når etterkalkylen er ferdig, vet du nøyaktig hva som gikk galt. Men da er prosjektet levert, folkene er flyttet og marginen er borte.

Spørsmålet er ikke om du får vite hvordan produktiviteten var. Spørsmålet er om du får vite det mens du fortsatt kan gjøre noe med den.

Hva er egentlig en arbeidspakke?

Prinsippet er enkelt. Prosjektet deles opp i avgrensede arbeidspakker, hentet fra kalkylen og fremdriftsplanen. Hver pakke har en mengde som skal produseres, for eksempel meter grøft eller kubikk masse, og et budsjett i timer for å produsere den. Hver dag registreres timer og maskintimer på pakken de faktisk gikk til, sammen med hva som ble produsert. Da kan du se produktiviteten per pakke, dag for dag, mens arbeidet pågår.

Etter to uker er 120 meter lagt og 480 timer brukt. Det er fire timer per meter. Fortsetter det slik, ender pakken på 1 600 timer. 400 timer over budsjett, en tredel mer enn kalkylen.

Med arbeidspakker ser prosjektlederen at tempoet ikke stemmer allerede etter noen dager, og har det bekreftet i uke to. Da er det fortsatt 280 meter igjen å påvirke. Kanskje er grunnforholdene verre enn antatt. Da må byggherren varsles i tide, og timene og metrene per dag gir viktig dokumentasjon for kravet. Kanskje venter laget på masser, og det er et logistikkproblem. Kanskje er det feil maskin på jobben. Uansett kan noe gjøres.

VA-grøft: timer mot meter

Uten arbeidspakker ser de det i etterkalkylen.

Det er hele forskjellen. Ikke mer data. Data tidsnok til at noen kan handle på dem.

Dette bygger vi i Ditio

Det er derfor vi i Ditio nå bygger arbeidspakker inn i kjernen av produktet.

Målet er å koble kalkylen og planen direkte til timene, maskintimene og mengdene som registreres ute. Ikke som en egen rapport som lages i etterkant, men som en del av den daglige registreringen som allerede gjøres.

Vi gjør det fordi det er her vi som leverandør kan gjøre størst forskjell. Ikke ved å spare noen klikk i en app, men ved å gi prosjektledelsen bedre grunnlag for å gjøre selve driften mer produktiv.

Lettere sagt enn gjort

Det vi ser fra kunder som kommer til Ditio fra papir, regneark eller andre systemer, er at de er vant til å registrere timer etterskuddsvis. Typisk kan vi høre at «vi gjør vår registrering på fredag for hele uka». Problemet da er at den blir en rekonstruksjon etter beste evne, ikke en registrering i sanntid. Og i de tilfellene er tallene verdiløse for styring. For hvor godt husker du egentlig hva du spiste til middag for tre dager siden? I Ditio registreres timene ute på anlegget samme dag, og det er det som gjør dem brukbare til styring.

Mengdene mangler. Timer er lette å registrere fordi de skal betales. Produserte meter og kubikk måles gjerne én gang i måneden, til a-kontoen, og for prosjektet under ett. Det holder til fakturering, men ikke til å se at ett lag ligger bak i én pakke. Uten mengde per pakke er det ingen produktivitet å måle, bare forbruk.

Og flere felt gjør det verre. Hver ekstra ting som skal fylles ut på telefonen ute i grøfta, reduserer sjansen for at noe blir fylt ut riktig.

Svaret er å hente mengdene der de allerede finnes, og bare be om resten. Mye av det som produseres, måles allerede. Maskinstyringen logger hva som er gravd og lagt, stikningen måler inn utført arbeid, og lass med masser telles. Det som ikke kan hentes automatisk, registrerer formannen én gang om dagen per pakke, samme sted som timene. «42 meter lagt i dag.» Ett tall, ikke et skjema.

Jeg kan ikke love at arbeidspakker løfter marginen med et bestemt antall prosentpoeng. Det jeg kan si, er at du ikke kan styre en produktivitet du først får se når prosjektet er ferdig. Registreringen må skje der arbeidet gjøres, samme dag, med så få felt som mulig. Ellers er det bare en dyrere etterkalkyle.

Data først, AI etterpå

BDO har et eget kapittel om kunstig intelligens. Fire av ti virksomheter har investert i AI, mot under to av ti for ett år siden. To av tre av dem ser gevinster.

Men konklusjonen er nøktern. Gevinsten avhenger mer av om selskapet har orden på dataene sine enn av hvilke verktøy det bruker. For entreprenører peker BDO blant annet på avviksregistrering, drift av maskiner og prosjektstyring.

Det er verdt å være presis her: AI kan ikke regne ut produktivitet når timer og mengder aldri ble registrert på samme pakke. Den kan ikke finne mønstre i timer som ble ført på feil prosjekt, eller sammenligne mengder som ikke finnes.

Arbeidspakker er derfor ikke bare et styringsverktøy for i dag. De er strukturen som gjør det mulig å lære på tvers av prosjekter i morgen. Hvilke pakker som pleier å sprekke, under hvilke forhold, og hvor tidlig signalet kom.

Marginen avgjøres ute på anlegget

Bransjen bruker mye energi på å vinne de riktige prosjektene og prise risikoen riktig. Det er viktig.

Men BDOs tall viser at det ikke er nok. Med tynne marginer, kapital bundet i maskiner og verdiskaping per ansatt som har falt, avgjøres resultatet etter at kontrakten er signert. Ute på anlegget, time for time.

Etterkalkylen forteller deg hva som skjedde. Den kan ikke endre det.

Marginen skapes mens prosjektet pågår.

Ofte stilte spørsmål om margin og arbeidspakker

Kilde: BDO, Bygg- og anleggsanalysen 2026. Analysen bygger på regnskapene til 4 545 selskaper i verdikjeden for regnskapsåret 2025.